Svalbard i februar

Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve noen dager på Svalbard i begynnelsen av februar. Det som er typisk der for meg er fjellene med sin særpregede struktur og gjentakende mønster. På vinteren når snøen dekker store deler av fjellene trer mønstrene enda tydeligere fram enn på sommeren. Kontrastene blir sterke mellom snø og kullsvarte stein, godt egnet til svart hvit fotografering. På en gråværsdag glir overgangene fra himmelen til de hvite snøkledde delene av fjellene inn i hverandre og understreker de nesten abstrakte mønstrene av fjellformasjonene.

Svalbard i februar byr på stadig skiftende lys, farger og stemninger. Sola er fortsatt ikke kommet over horisonten, men for hver dag blir himmelen lysere, fargene skifter fra grå til rosa, lilla og blått. Månen bidrar med sitt lys og skaper magiske stemninger på de snøkledde fjellene.

Første gangen jeg var på Svalbard «oppdaget» jeg Soleietoppen, et kjegleformet fjell i Bolterdalen, med den særpregene toppen og et poetisk navn. Fjellet tiltrekker meg hver gang jeg er på Svalbard og jeg bruker god tid på å ta ulike typer bilder av dette motivet.

På sommeren kan man gå på en bre og kan se inni sprekker og hull, men på vinteren er isen så stabil at man kan gå inn i isgrotter som danner seg under breen. På mine turer til Svalbard har jeg vært i tre ulike isgrotter og alle var svært ulike. Veien til grottene kan være lang, men belønningen er stor når man først er kommet frem og våger seg inn i grotten. Inngangen kan bare være et lite hull i bakken og det kostet meg litt mot og tillitt til guiden for å gå inn. Men så fantastisk da jeg sto inni og så alle de fascinerende istagger og formasjoner.

Kamerabevegelser i vinterlys

Nå i midten av januar blir dagene litt lenger og lyset forandrer seg. Nysnø på bakken og oppholdsvær med skiftning av skyer og klar himmel gir stadig skiftende farger og stemninger på himmelen. På gårsdagens skitur ble det mange bilder av svært varierende motiver.

I dette blogginnlegget vil jeg bare vise en liten serie av bilder fra samme situasjonen, alle tatt direkte i kameraet, med ulike typer bevegelser. Det første bildet er en dokumentasjon av landskapet, mens de andre bildene er ulike tolkninger av lyset og stemningen.

Å ta slike bilder er ikke vanskelig, men man må vite hvordan man skal stille inn og beveger kameraet. Det vil jeg gjerne vise deg på min workshop som vil finne sted 28.1.17 i Volda. Se mer informasjon her: http://antjefoto.no/kreativ-fotografering/ eller tar kontakt på mail: antje.meier@volda.frisurf.no eller mobil: 45851487. Velkommen!

Deretter er det bare å øve og øve!  Lykke til! 🙂

Hvilken type fotograf er du?

Hvordan tar de gode bildene? Dette spørsmålet blir stilt til alle instruktører på en fotoworkshop. I sommer deltok jeg på en workshop med Bruce Barnbaum  (klikk på navnet) nær Seattle in Washington/USA, der temaene blant annet dreiet seg om dette. Barnbaum hadde mange eksempler på andre fotografer og han selv som bruker svært ulike metoder. Dette var interessant å høre og verdt å reflektere over. Jeg fant fort ut hvilken metode jeg som oftest bruker for å skape gode bilder. Finner du din måte?

1.       Fotografen ser noe interessant og samtidig ser det ferdige bildet framfor seg. Han tar bildet og det viser seg at det første bildet er det beste. Alle varianter som blir tatt senere er ikke like god. Barnbaum fortalte om en sterk opplevelse han hadde da han kom inn i Antelope Canyon for første gang. Antelope Canyon i Arizona i USA er kanskje den mest fantastiske canyon som man kan oppleve. Han var der før noen visste om dette stedet og lenge før turistene kom dit. Sammen med en fotovenn utforsket han forskjellige canyon i området. Da han kom inn til denne canyon ble han så betatt av de kurvete formasjonene i steinene at han ble tom for ord. I samme øyeblikk visste han hvordan han ville fotografere dette. Det første bildet han tok der ble det aller beste bildet, forteller han.

Noe lignende kan jeg selv oppleve når jeg ser et motiv med en spesiell stemning, f.eks. når sola og skyene gir et veldig spesielt lys. Jeg vet hvordan det ferdige bildet skal se ut. Det følgende bildet fra Valdresflya er et eksempel på det.

Valdresflya

Valdresflya

Mens vi nylig kjørte over Valdresflya så jeg dette lyset som lyste opp noen skyer og partier av fjellene. Vi stoppet bilen og jeg måtte handle raskt før lyset og skyene forandret seg. Jeg hadde mitt 24 – 105 mm zoomobjektiv på mitt kamera og ISO på 100. For å få nok dybdeskarphet valgte jeg blende 9. Jeg brukte blenderautomatikken og fikk en lukkertid på 1/400 sekund. Hadde jeg hatt mer tid, ville jeg ha brukt en litt annen innstilling, f.eks. en mindre blende.

2. Andre fotografer ser et motiv som vekker deres oppmerksomhet, de tar noen «vanlige» bilder, observerer og fotograferer motivet fra flere perspektiver og vinkler. Bildene blir mer og mer interessant. Det siste bildet er ofte det beste. Kanskje det er det siste fordi fotografen er fornøyd nå? Disse fotografer trenger mer tid til å observere grundig og de finner det «perfekte» bilde etter hvert. Jeg selv fotograferer ofte på denne måten. Her kommer et eksempel. Da jeg var i USA besøkte jeg Deception Bridge litt nord for Seattle. Bruen er ofte fotografert og det er vanskelig å ta et like godt eller annerledes bilde. Jeg gikk rundt i området, så bruen fra avstand, tok noen bilder, eksperimenterte litt med kamerabevegelser, men ble ikke helt fornøyd. Deretter gikk jeg nærmere, sto under bruen og da så jeg denne fantastiske arkitekturen. Det første bildet jeg tok var litt fra siden. Men så skjønte jeg at motivet med sine symmetrier og geometriske former er godt egnet til å ha helt i midten. Som regel fotograferer jeg i farge, men i etterbehandlingen så jeg at arkitekturens egenart ville komme enda bedre frem hvis bildet var i svart hvit.  

3. Enda andre fotografer pleier å gå ut uten kamera. Ser de noe interessant, kommer de tilbake og studerer motivet nærmere, uten kamera også denne gangen. Først nå er de klare til å ta et bilde. Spontaniteten forsvinner, men på den andre siden jobber de grundig for å forberede og gjennomføre fotograferingen.

4. Barnbaum fortalte om en fotograf han kjenner som jobber med et bestemt prosjekt i en avgrenset tidsperiode og tar for eksempel kun bilder av gamle biler. Når fotografen etter ett, to eller flere år er ferdig med det prosjektet, begynner han med et nytt prosjekt, som kan være noe helt annet, f.eks. portrett.

5. Selv liker Barnbaum å jobbe med flere tema samtidig, fotograferer det som dukker opp og han er interessert i. Senere bruker han mye tid til å gå gjennom sine bilder og sorterer. Da kan det hende at han finner en ny måte å kombinere ulike typer bilder på. Han har for eksempel nylig laget en liten book med tittelen «Sand, Stone and Sandstone». Her bruker han både bilder av sand og sanddyner, steinformasjoner og arkitektur; en spennende kombinasjon.

Jobber vi med Lightroom er det lett å sette nøkkelord på bildene og senere lete opp bilder med samme nøkkelord. Slik kan vi analysere, sortere og finne nye kombinasjoner. Kanskje du oppdager at du har tatt mange bilder av trestubber eller villblomster, eller bilder med trekanter. Da kan du analysere hvorfor du tar så mange bilder av akkurat dette temaet og kanskje finne en ny måte å sette de sammen på. Men disse tanker vil føre videre til et nytt tema.

Det kan være nyttig å vite om ulike metoder å ta gode bilder på. For enhver fotograf er det viktig å reflektere litt over dette. Vi kan lese og høre en del om hvordan andre fotografer jobber og kanskje vi prøver å etterligne deres arbeidsmåter. Men både du og jeg er unike personer, med våre egne metoder som passer vår personlighet. Lykke til med letingen og utprøvingen av akkurat din egen måte å ta de gode bildene på!

 

Mennesker i naturbilder

Jeg postet dette bilde i en naturfotogruppe på facebook og det varte ikke lenge før bildet ble fjernet fordi det var en liten person på bildet.
Denne hendelsen gjorde at jeg begynte å tenke mer over betydningen av et menneskelig element i et bilde.
Da jeg tok bildet var situasjonen og mine tanker følgende: Vi var på vei til toppen av Jønshornet og kom akkurat ovenfor tåkehavet på ca. 1000 moh. Utsikten var fantastisk og tok nesten pusten av meg. Kvasse egger og topper stakk ut av tåken, sola skinte og kontrastene ble veldig sterke. Fantastiske motiver overalt! Min tanke var: Det mangler bare et lite menneske for å vise hvor stort dette er.
Og plutselig dukket opp en liten gruppe med tre gutter som hadde gått ruta fra Molladalen. Motlyset ga mulighet for å avbilde personene som silhuett og tåkehavet ga god kontrast.
Eksemplene viser motivet med og uten mennesker.
Mennesker viser proporsjonen. På den ene siden virker naturen enda større og mektigere og på den andre siden blir et menneske liten og sårbart.
Når jeg ser fuglene sveve gjennom lufta ønsker jeg meg å kunne være som dem, utforske grenseløst, så som «Måsen Jonathan». Menneskene ønsker å utforske alt, komme på alle topper, til havets dyper, til ørkener og arktis, mm. Vi kan tøye våre grenser med viljekraft, god trening og med hjelp av tekniske middel som f.eks. kompass eller GPS, eller med god guiding av lokalkjente. Det er fantastisk å ha fått til noe som jeg før ikke trodde var mulig å få til. Men det er grenser. Været og fjellets formasjoner, og ikke minst vår egen fysisk tilstand, setter grenser for oss. Dyr er godt tilpasset et bestemt naturmiljø, men overlever ikke i andre. Måsen Jonathan har kanskje ikke likevel den friheten som jeg misunner han for?
Jeg kan ønske meg vinger til å kunne flyge til alle plasser jeg har lyst på å se. Jeg kan kjøpe meg en drone, men har ikke vinger på kroppen. Det er i vår tankeverden vi har vinger. Rumi sier: You were born with wings, why prefer to crawl through life? Tankene mine flyter i filosofisk retning.
Men tilbake til starten: Et menneske i et bilde setter fokus på relasjoner mellom mennesker og naturen. Men kanskje er det lett å tenke mer på mennesker enn på naturen når man først begynner? Og det er vel ikke det en naturfotogruppe ønsker å oppnå.
Fotografi med mennesker i naturen må da være en egen sjanger.
Hva tenker du?
Jeg har lyst å vite hva leserne mine tenker om temaet. Skriv gjerne i kommentarfeltet eller på facebook.
Tusen takk!

 

Da jeg var sju år – Noen tanker om et bilde

I dag kom jeg over negativet til et bilde som jeg alltid husket godt. Alt var arkivert med årstall. Jeg ble overrasket at jeg bare var sju år da jeg hadde tatt dette bilde. Jeg var på denne stranden, sammen med familien min. Dukkehodet vekte oppmerksomheten og jeg tok dette bilde. Men det var ikke bare slike bilde jeg tok. Neste bildene i albumet er et bilde av faren min med “avkutta” hodet og min søster som øver seg på å stå på hendene.

Tatt med 7 årSer jeg på bilde i dag så ser jeg lignende former på steinene og dukkehodet, men kontrasten mellom naturen og den menneskeskapte gjenstanden er likevel stor. Mens steinene blir finere og finere gjennom årene, går menneskeskapte gjenstander i stykke og blir styggere og styggere. Kanskje det var denne kontrasten som vekte oppmerksomheten denne gangen da dukkene hørte til min verden.

 

 

 

Bildene jeg tar i dag har egentlig mye av det jeg finner i dette bilde. Og jeg fortsatt elsker å rusle i fjøra og finner motiver, enten naturlige eller “søppel” som kan fortelle mye.

Noen av dagens fjørebilder:

Spørs om vi ikke forandrer så mye av vårt indre gjennom mange år i livet. Kommer vi tilbake til det vi likte i barndommen? Tenk hvor viktig det kan være å gi ungene våre, barnebarna eller våre elevene på skolen gode opplevelser og erfaringer mens de er ganske små. Kanskje de vil huske og bli preget av en liten opplevelse som vi voksne fort har glemt.

Nordlyskveld på Hidsneset

I går strålte oktobersola fra skyfri himmel og jeg kunne godt ha tenkt meg en tur på fjellet etter jobb. Men varsellyset på mobilen lyste opp og nordlysappen fortalte om gode sjanser for å kunne se nordlyset. Dessverre er det ikke mulig å se nordlyset på dagstid. Tida før sola gikk ned ble altså brukt til å forberede nordlysturen.

Da jeg dro ut mot kysten ble jeg møtt av et fantastisk syn. Solnedgang i skjærgarden med speilblank sjø. Her kunne jeg ha stoppet og tatt mange flotte bilder. Jeg måtte bruke all min viljekraft for å dra videre. Målet var Hidsneset fyr og jeg ville helst være der før det var helt mørkt. Jeg skulle gå ned i fjøra og ut helt til fyret. Lommelykta hjalp for å komme fram helskinnet.

Sola hadde gått ned for lengst, men himmelen glødet i dyporansje og fiolett. Stjernene var allerede synlig, men ikke noe glimt av nordlyset å se. Skulle det ikke blir noe likevel? Det har skjedd en del ganger før.

Jeg brukte tida til å finne en plass for stativet der jeg kunne komponere et bra bilde. Å ta bilde av et fyr er alltid spennende og det er mange muligheter for variasjon. Hvor lang eksponering trenger jeg for å få med blinklyset? Skal jeg stråle på fyret med hodelykta for å skape litt mer lys?

Mens jeg holdt på sjekket jeg resultatene i LCD-skjermen på kamera. Plutselig dukket det opp et grønt skjær på bildet! Da er nordlyset! Nå starter showet.

For meg er det en følelse som det var i jul da jeg var liten. Spennende og fantastisk hver gang!

Kameraet ser mer enn øyne. Etter at jeg så det grønne lyset på bilde kunne jeg skimte en lys bue som utvidet seg over Nerlandsøya og Skorpa.

Å kunne sitte her i nattens mørke, høre på bølgene som skyller rundt klippene og se nordlyset forandre seg på himmelen, i tillegg til en stjernehimmel som allerede er utrolig flott. Bare WOW!

Så kjekt at jeg kan dele bildene og tankene her i bloggen!

Jeg vil gjerne også dele opplevelsen og noe kunnskap om nordlysfotografering med deg. En workshop med nordlysfotografering er nå under planlegging. Følg med her i bloggen for å få informasjonen når det er klar.

 

 

 

Avstemningen av kalenderbildet avgjort – Your choice

Da er det andre kalenderbilde valgt ut. The second picture for my new calender er choosen.

Bilde nummer 1 fikk 33% av stemmene, mens nummer 2, 3 og 4 hver fikk 20%. Nummer 5 fikk 7%.

Image number 1 got 33% of all votes!

Vinneren av kalenderen er Janita Welle. Gratulerer!

Her er deres yndlingsbildet. Takk til alle som var med!

Siden det er sent på året nå, velger jeg resten av bildene selv og skal gi oppdrag til produksjon nå.

Mer informasjon om kalendere kommer. Men det er selvfølgelig mulig å bestille allerede nå.

More informasjon is coming, but you can order your calender already now.

Velg et av kalenderbildene – Choose the second of the pictures to my new calendar 2016

Det nærmer seg oktober og snart skal fotokalenderen printes.

Nå har du muligheten å gi din stemme og vær med på å avgjøre et bilde til i den nye kalenderen 2016.

Du er med i utlodningen av en kalender om du skriver i kommentarfeltet, her eller på facebook, at du har gitt din stemme. Da kan jeg kontakte deg etter avstemningen.

Nedenfor ser du fem bilder. Velg det du liker best og trykk på knappen i avstemningsskjemaet. Lykke til!

Avstemningen stenges på mandag, 28.09., kl. 22.00.

I invite you to help me to decide which picture I should take inside my new calender 2016. Have a look at these five pictures and vote.

You can win one calender if you write a comment here or on facebook. Good Luck!

Please give your vote until monday, 28.09., 10 pm.

Now I am a bit curious what you will decide and who will get the calender!

Husk at du kan få oppdateringer på blogginnleggene på din e-post om du skriver inn din mailadresse i feltet på høyre side.

Durdle Door – variasjoner av samme motiv

Durdle Door på Jurassic coast in Dorset, Sør England, er et velkjent fotomotiv. Forrige helg fikk jeg mulighet å oppleve denne delen av Englands kysten og kunne fotografere litt.

Jeg opplever ofte at det er utfordrende å  ta gode bilder når jeg  kommer til nye plasser. Skal det bli mer enn knipsing må jeg først bli kjent med lokaliteten, tenke over lys, på hvilken dagstid det er best å  være der, hvilket utstyr jeg skal ta med osv.

Dagen da vi kom til kysten, tok vi oss en liten spasertur til Durdle Door for å se på lokaliteten, tok noen bilder og planla for neste dag. Lyset fra sola like før solnedgangen ville være den perfekt belysningen for dette flotte motivet. Altså kom vi tilbake ditt på neste ettermiddag. Det var en solrik dag og sjansen for en fin solnedgang var stor. Men det lå noen skyer over horisonten i west. Jeg kunne ta noen bilder før sola forsvant bak skyene. Det er mye som kan planlegges, men ikke alt!

Her er et lite utvalg av bildene, med kort og lang lukkertid, kamera på stativ og bevegelse av kamera.

Det var spennende å utforske dette flotte landskapsmotivet! Hadde jeg hatt mer tid ville resultatet kanskje blitt ganske annerledes.

Valg av første kalenderbildet – Your Choice

Da er avstemningen over og du var med på å velge.

Bildet nummer 1 vant suverent med 40% av stemmene og skal være ett av tolv i min kalender 2016.

Your choice was picture nr. 1 og that will be one of the pictures of my new calendar 2016.

Evening light

Tusen takk for alle stemmene! – Thank you so much!

Det kommer en ny avstemning om noen uker. Så følg med i bloggen! – There will be a new poll some weeks later. Follow me in my blogg!