Kreativ fotografering – Noen ord og bilder etter workshopen

I går møtte 6 engasjerte fotografer på min workshop i Volda der “Kreativ fotografering” var tema. Vi hadde en hel lang dag til rådighet og kunne bruke tid til å dykke dypt inn i  spørsmål og tanker rundt for eksempel “å se” et motiv, om fotografering avbilder virkeligheten, hva vi mener med ordet “kreativitet” og “kreativ fotografering”. Bare for å drøfte disse spørsmålene kunne vi hatt brukt hele dagen. Men deltakerne var også kommet for å lære noe praktisk. Ulike måter å ta kreative bilder på, både med og uten spesielle kamerateknikker ble presentert og utprøvd. Dagen ble altfor kort til at alle nye teknikker kunne prøves. Likevel viste bildeanalysen på slutten mange spennende bilder og jeg vil gjerne dele noen bilder fra deltakerne  her. Det blir spennende å følge med på “studentenes” utvikling framover!

Å ha gode og dype fotosamtaler og fotografering en hel lang dag, med gamle og nye fotovenner, var berikende, både for deltakerne og for meg som kursholder.

Noen av deltakernes bilder:

 

Kamerabevegelser i vinterlys

Nå i midten av januar blir dagene litt lenger og lyset forandrer seg. Nysnø på bakken og oppholdsvær med skiftning av skyer og klar himmel gir stadig skiftende farger og stemninger på himmelen. På gårsdagens skitur ble det mange bilder av svært varierende motiver.

I dette blogginnlegget vil jeg bare vise en liten serie av bilder fra samme situasjonen, alle tatt direkte i kameraet, med ulike typer bevegelser. Det første bildet er en dokumentasjon av landskapet, mens de andre bildene er ulike tolkninger av lyset og stemningen.

Å ta slike bilder er ikke vanskelig, men man må vite hvordan man skal stille inn og beveger kameraet. Det vil jeg gjerne vise deg på min workshop som vil finne sted 28.1.17 i Volda. Se mer informasjon her: http://antjefoto.no/kreativ-fotografering/ eller tar kontakt på mail: antje.meier@volda.frisurf.no eller mobil: 45851487. Velkommen!

Deretter er det bare å øve og øve!  Lykke til! 🙂

My project “Tide of unclear longing”

Thoughts about the process of my foto-project of the last weeks

Questions about the character of nature photography and the role a human being can play in nature photography has been in my mind for a long time. Some people think a person should not be visible, others use a person as a tiny element of composition. Photographers, like for example Sebastião Salgado  used people as an important element in his compositions. Structures of nature can have a strong relationship to the humans, almost like a unit (klick for example ).

I feel a strong relationship to the sea and the ever changing tide. So, I put two things together, my interest in photographing motion and my relationship to the sea and challenged myself to do a special kind of selfies photography. I didn’t want to do it with a selfie-stick, but with my camera and tripod, at a special beach with a wide horizon and the feeling of infinity and freedom.

When I visited a Jazz concert by Yuri Honning Acoustic Quartet and listened to the piece “Desire”, the decision for the music to accompany my motions was made.

I was not quite sure how I could manage to do the kind of pictures that I had in mind. Therefore, I did some test pictures at home, dancing in front of a white wall, with black clothes …. and was really surprized. I liked what I saw and could continue with my planning for the outdoor project.

My boyfriend worked with the preparations for the sound. Since there would be a lot of sounds from the sea it was a real challenge. Without the music it would be difficult for me to express my thoughts of longing in the movements.

Finally, I was ready to start the project and began the long journey to my beach of “unclear longing”, with plane, train, ferry and bus,

The next day after arriving it was a cold, partly cloudy November day with perfect light and falling tide in the morning. This would give a lot of nice wet space and lines at the beach, good composition elements. Of course, there is no status quo at the sea. The view is changing all the time.

I set up my tripod and searched for a good frame, composition and light and chose the settings in my camera.

Then the shooting could begin. Out of my warm clothes …. just wearing black thin clothes and black neoprene shoes … it was cold, but I did not feel it during the dancing and shooting.

I used my remote control and the continues mode. Then found the position at the beach and danced to the music. No picture could be planned in detail. After I started the camera it was a really intuitive process.

On the one hand, the shooting was well prepared, on the other hand the shooting itself had to go by its own since I was in motion all the time and did not know when the moment of exposure was. Really exciting!

Afterwards I had really many pictures. It was a difficult decision to select some of them for a series I wanted to send to a competition.

I have to thank good photo friends for their reflecting thoughts and advices!

You can see the final series: klick here.

 

New creative filter

Rainy weather, dark December evening, only some streetlights and me out for a walk in raincoat and wearing my glasses. If you do wear glasses as well you know that this is not very nice in rainy weather. As soon as the raindrops fill the glasses I cannot see very well. Contact lenses can be the right choice.

But today I was really excited when I found that I could use my glasses as a creative filter in front of my waterproof camera.

Here are some examples:

When I compared the picture at my camera-screen with the picture I see when looking through my glasses it was quite different. My eye’s picture was even more fascinating than the one in the camera. Many filigree pattern and figures, changing all the time. Unfortunately, I cannot share this picture, but I can recommend to try it by your own. Lucky the ones who have to wear glasses! If you don’t wear glasses, maybe you can borough some.

If you would like to learn more about creative photography you are welcome to join my workshop in January, 28 th. See more information here: http://antjefoto.no/kreativ-fotografering/

 

“Peace in Northern Ireland”

As my colleages and me visited Belfast, the capital of Northern Ireland, last week there were many motives that catched my eye. However, there was something that appeared almost at every corner and gave me a strong impression. There were wallpaintings, murals, everywhere, almost at every house and at one side of the “Piece Wall” that divided the city in the period of conflicts. The guide told us that they have had peace since 18 years. But why do they have ports which still are closed every evening at 10pm?

Words at the wall are talking about hope for trust and piece, but many pictures are showing the opposite: aggresjon, mistrust, fight, conflict and rage. To walk in the city of Belfast made me feel thoughtful and a kind of anxious. Is there still a big potential for violence? I am not sure.

Antje_Meier_Belfast_Piecewall_port

The people of Belfast we met were really friendly and warm and gave me a different impression than many of the murals. I can recommend all to travel to Belfast to meet the people and have a look at all the fascinating wall paintings that tells a story with many different feelings, a story of the irish history and political struggle and a story of hope for a better future.

Curves

In naturephotography I often focus on lines and curves, the same as in my daytime work where I am teaching about lines and curves in mathematics. However, also in architecture there are not only straight lines and square angles. Buildings and bridges with curved shapes are very attracting and interesting for me and this weekend I was looking for curved lines at a special bridge. I visited the “Atlanterhavsveien”, et system of several bridges crossing little isles and skerries at the westcoast of Norway.

Especially one bridge has a curve like shape. Nearby the bridge there is a footpath which is formed without strict lines. Curves everywhere!

Enjoy!

Montblanc

Today I present a series of pictures which were taken in Hamburg. In evening I walked through the city and this shopwindow of the company “montblanc” catched my eye. It looked like ink running through the window, creating pattern and figures, new and new ones all the time. It looked like there was ink flowing and it was really fascinating! I just stood there in front of this show and had to take pictures for quite a long time. It was amazing!

Enjoy!

 

Høsten’s fargerus

Sommerens gleder føler vi fortsatt i kroppen mens høststormer river ned de første bladene her på Vestlandet. På fjellet kan vi allerede oppleve en eksplosjon av farger: rødt, gult, oransje, brunt – en fantastisk fargeharmoni. For meg er høstens farger noe av det vakreste i hele året. Naturen er i forandring.

Fargene og bevegelsene kan være sterke!

I disse bildene fokuserer jeg ikke i hovedsak på selve motiver som blad, tre, bestemte fjell eller annet, men mest på farger og bevegelser.

Nyt høstens fargeopplevelsen!

PS: Jeg jobber med å få på plass en dags-workshop der det er mulig å lære noen kreative teknikker som jeg bruker. Det vil bli annonsert her på nettsiden og på facebooksiden min.

 

Hvilken type fotograf er du?

Hvordan tar de gode bildene? Dette spørsmålet blir stilt til alle instruktører på en fotoworkshop. I sommer deltok jeg på en workshop med Bruce Barnbaum  (klikk på navnet) nær Seattle in Washington/USA, der temaene blant annet dreiet seg om dette. Barnbaum hadde mange eksempler på andre fotografer og han selv som bruker svært ulike metoder. Dette var interessant å høre og verdt å reflektere over. Jeg fant fort ut hvilken metode jeg som oftest bruker for å skape gode bilder. Finner du din måte?

1.       Fotografen ser noe interessant og samtidig ser det ferdige bildet framfor seg. Han tar bildet og det viser seg at det første bildet er det beste. Alle varianter som blir tatt senere er ikke like god. Barnbaum fortalte om en sterk opplevelse han hadde da han kom inn i Antelope Canyon for første gang. Antelope Canyon i Arizona i USA er kanskje den mest fantastiske canyon som man kan oppleve. Han var der før noen visste om dette stedet og lenge før turistene kom dit. Sammen med en fotovenn utforsket han forskjellige canyon i området. Da han kom inn til denne canyon ble han så betatt av de kurvete formasjonene i steinene at han ble tom for ord. I samme øyeblikk visste han hvordan han ville fotografere dette. Det første bildet han tok der ble det aller beste bildet, forteller han.

Noe lignende kan jeg selv oppleve når jeg ser et motiv med en spesiell stemning, f.eks. når sola og skyene gir et veldig spesielt lys. Jeg vet hvordan det ferdige bildet skal se ut. Det følgende bildet fra Valdresflya er et eksempel på det.

Valdresflya

Valdresflya

Mens vi nylig kjørte over Valdresflya så jeg dette lyset som lyste opp noen skyer og partier av fjellene. Vi stoppet bilen og jeg måtte handle raskt før lyset og skyene forandret seg. Jeg hadde mitt 24 – 105 mm zoomobjektiv på mitt kamera og ISO på 100. For å få nok dybdeskarphet valgte jeg blende 9. Jeg brukte blenderautomatikken og fikk en lukkertid på 1/400 sekund. Hadde jeg hatt mer tid, ville jeg ha brukt en litt annen innstilling, f.eks. en mindre blende.

2. Andre fotografer ser et motiv som vekker deres oppmerksomhet, de tar noen «vanlige» bilder, observerer og fotograferer motivet fra flere perspektiver og vinkler. Bildene blir mer og mer interessant. Det siste bildet er ofte det beste. Kanskje det er det siste fordi fotografen er fornøyd nå? Disse fotografer trenger mer tid til å observere grundig og de finner det «perfekte» bilde etter hvert. Jeg selv fotograferer ofte på denne måten. Her kommer et eksempel. Da jeg var i USA besøkte jeg Deception Bridge litt nord for Seattle. Bruen er ofte fotografert og det er vanskelig å ta et like godt eller annerledes bilde. Jeg gikk rundt i området, så bruen fra avstand, tok noen bilder, eksperimenterte litt med kamerabevegelser, men ble ikke helt fornøyd. Deretter gikk jeg nærmere, sto under bruen og da så jeg denne fantastiske arkitekturen. Det første bildet jeg tok var litt fra siden. Men så skjønte jeg at motivet med sine symmetrier og geometriske former er godt egnet til å ha helt i midten. Som regel fotograferer jeg i farge, men i etterbehandlingen så jeg at arkitekturens egenart ville komme enda bedre frem hvis bildet var i svart hvit.  

3. Enda andre fotografer pleier å gå ut uten kamera. Ser de noe interessant, kommer de tilbake og studerer motivet nærmere, uten kamera også denne gangen. Først nå er de klare til å ta et bilde. Spontaniteten forsvinner, men på den andre siden jobber de grundig for å forberede og gjennomføre fotograferingen.

4. Barnbaum fortalte om en fotograf han kjenner som jobber med et bestemt prosjekt i en avgrenset tidsperiode og tar for eksempel kun bilder av gamle biler. Når fotografen etter ett, to eller flere år er ferdig med det prosjektet, begynner han med et nytt prosjekt, som kan være noe helt annet, f.eks. portrett.

5. Selv liker Barnbaum å jobbe med flere tema samtidig, fotograferer det som dukker opp og han er interessert i. Senere bruker han mye tid til å gå gjennom sine bilder og sorterer. Da kan det hende at han finner en ny måte å kombinere ulike typer bilder på. Han har for eksempel nylig laget en liten book med tittelen «Sand, Stone and Sandstone». Her bruker han både bilder av sand og sanddyner, steinformasjoner og arkitektur; en spennende kombinasjon.

Jobber vi med Lightroom er det lett å sette nøkkelord på bildene og senere lete opp bilder med samme nøkkelord. Slik kan vi analysere, sortere og finne nye kombinasjoner. Kanskje du oppdager at du har tatt mange bilder av trestubber eller villblomster, eller bilder med trekanter. Da kan du analysere hvorfor du tar så mange bilder av akkurat dette temaet og kanskje finne en ny måte å sette de sammen på. Men disse tanker vil føre videre til et nytt tema.

Det kan være nyttig å vite om ulike metoder å ta gode bilder på. For enhver fotograf er det viktig å reflektere litt over dette. Vi kan lese og høre en del om hvordan andre fotografer jobber og kanskje vi prøver å etterligne deres arbeidsmåter. Men både du og jeg er unike personer, med våre egne metoder som passer vår personlighet. Lykke til med letingen og utprøvingen av akkurat din egen måte å ta de gode bildene på!