Svalbard i februar

Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve noen dager på Svalbard i begynnelsen av februar. Det som er typisk der for meg er fjellene med sin særpregede struktur og gjentakende mønster. På vinteren når snøen dekker store deler av fjellene trer mønstrene enda tydeligere fram enn på sommeren. Kontrastene blir sterke mellom snø og kullsvarte stein, godt egnet til svart hvit fotografering. På en gråværsdag glir overgangene fra himmelen til de hvite snøkledde delene av fjellene inn i hverandre og understreker de nesten abstrakte mønstrene av fjellformasjonene.

Svalbard i februar byr på stadig skiftende lys, farger og stemninger. Sola er fortsatt ikke kommet over horisonten, men for hver dag blir himmelen lysere, fargene skifter fra grå til rosa, lilla og blått. Månen bidrar med sitt lys og skaper magiske stemninger på de snøkledde fjellene.

Første gangen jeg var på Svalbard «oppdaget» jeg Soleietoppen, et kjegleformet fjell i Bolterdalen, med den særpregene toppen og et poetisk navn. Fjellet tiltrekker meg hver gang jeg er på Svalbard og jeg bruker god tid på å ta ulike typer bilder av dette motivet.

På sommeren kan man gå på en bre og kan se inni sprekker og hull, men på vinteren er isen så stabil at man kan gå inn i isgrotter som danner seg under breen. På mine turer til Svalbard har jeg vært i tre ulike isgrotter og alle var svært ulike. Veien til grottene kan være lang, men belønningen er stor når man først er kommet frem og våger seg inn i grotten. Inngangen kan bare være et lite hull i bakken og det kostet meg litt mot og tillitt til guiden for å gå inn. Men så fantastisk da jeg sto inni og så alle de fascinerende istagger og formasjoner.

Leave a Reply

Basic HTML is allowed. Your email address will not be published. Subscribe to this comment feed via RSS