Velg et av kalenderbildene – Choose one of the pictures to my new calendar 2016

Gi din stemme og vær med på å avgjøre hvilke bilde den nye kalenderen 2016 skal få.

Nedenfor ser du fem bilder. Velg det du liker best og trykk på knappen i avstemningsskjemaet. Tusen takk!

I invite you to help me to decide which picture I should take inside my new calender 2016. Have a look at these five pictures and vote.

Thanks a lot!

Now I am a bit curious what you will decide!

 

Bak kulissene— Kreative teknikker, enkelt forklart

Jeg bruker ulike kreative teknikker for å få fram det bildeuttrykket jeg ønsker å oppnå. Om du lurer på hvordan jeg går fram, skal jeg her gi en enkel forklaring for to av teknikkene.

I disse to eksemplene brukte jeg dobbelteksponering i kamera. De fleste kamera har en funksjon «multieksponering» der du kan velge hvor mange eksponeringer du kan ta slik at kameraet etterpå «syr sammen» bildene til ett. Du kan også gjøre det samme i et bilderedigeringsprogram som Photoshop.

Når du jobber med dobbelteksponering i kamera er det viktig at du eksponerer de enkelte bildene lavere slik at det sammensatte bildet får riktig eksponering. Jeg bruker manuelle innstillinger til lukkertid, blender og ISO, og også manuell fokusering. Jeg bruker stativ hvis det er ønskelig at det ikke er forskyvinger i bildet. Små forskyvinger oppstår hvis du tar to like bilder med håndholdt kamera, siden du ikke greier å holde kamera helt stødig mens du forandrer på innstilingene.

1. Eksempel: Her forandret jeg fokuseringen manuelt for de to bildene. I første bilde stilte jeg skarp på stemorsblomstene fremst. I andre bildet fokuserte jeg på forglemmegei i bakgrunnen. Blender satte jeg på 4 for å få lite dybdeskarphet. Jeg brukte ikke stativ. Resultatet ble et bildet der det er noen blomster som er skarpe, både i for– og bakgrunnen. Samtidig får jeg overlapp av de to bildene som gir en litt diffus og drømmeaktig effekt.

2. Ekspempel: Her satte jeg bildene sammen av to forskjellige bilder. Det første bildet er hovedmotivet og skarp. Det andre bilde er et bilde av lyngenga der blomstene er ut av fokus. Jeg valgte et utsnitt som hadde mye farge og lys i midten og mørkere partier på kanten. Slik ble fargen og lyset i midten forsterket, mens kanten ble mørkere. Hele bildet ble litt mer diffust og formidler en fin stemning.

Det er utallige muligheter for å bruke kamera på kreative måter. Prøv selv! Skriv gjerne i kommentarfeltet om dine erfaringer og tips.

 

Noen glimt fra fotoworkshop 08.08.15

I dag var sju motiverte hobbyfotografer samlet i Volda for å lære mer om grunnleggende innstillinger på et kamera. Etter en teoriøkt og litt utprøving inne gikk vi en tur ut til Elvadalen i Volda for å omsette det lærte til det virkelige fotolivet.

Vann i en elv er godt egnet til å prøve mange ulike innstillinger. For å finne det riktige utsnittet kreves det av og til å sitte nesten helt inn i elva eller nede mellom buskene. Det var god tid til å oppdage mange detaljer og mønster. Å fryse bevegelsene i vannet eller la det se rennende ut var en utfordring som alle klarte etter hvert. Å forstå balansegangen mellom blender, lukkertid og ISO er ikke lett, men det gikk opp mange lys etterhvert.

En annen måte å fotografere bevegelse på er panning som her blir demonstrert. Kameraet blir beveget i samme retning som personen beveger seg.

Workshopen var for mange en start eller en oppfriskning i å ta bedre bilde og jeg ønsker mye fotoglede framover!

Solnedgang og hvitbalanse

Solnedgangsbilder får ofte et veldig varmt oransje skjær. Det gir romantiske bilder, men svarer ikke til det vi ser med våre øyne.

 

8481 kelvin8481 Kelvin

Lysets fargetemperatur (Kelvin) forandrer seg gjennom dagen og øyene tilpasser seg. Vi ser en hvit flate hvit, uansett om det er midt på dagen eller i det varme lyset når sola går ned.

Men det gjør ikke det digitale kameraet. Vi må stille inn hvitbalansen og som regel får vi gode resultater hvis vi bruker automatikkfunksjonen for hvitbalansen. Men i slike ekstreme lysforhold som en solnedgang klarer ikke automatikkfunksjonen å tilpasse seg virkeligheten.

Om vi bruker RAW-format for å ta bilder så kan vi forandre på hvitbalansen i Photoshop, Lightroom eller lignende program i etterbehandling av bilder.  Bruker vi derimot JPG-format kan vi ikke forandre på hvitbalansen etterpå. Da er det viktig å bruke den riktige innstillingen når vi tar bildet.

I kameraet kan du tilpasse hvitbalansen til de ulike forholdene, f.eks. sollys, skygge, blits osv. Men du kan også bruke manuelle innstillinger. Sjekk bruksanvisningen for hvordan du gjør det med ditt kamera.

Det er lurt å prøve seg litt fram og eksperimentere med ulike grader Kelvin.  Finn fargetemperaturen som gir deg det bilde  du selv ønsker.

Se noen eksempel nedenfor:

4500 Kelvin                                                                                              3071 Kelvin

Vi ser at lavere tall for Kelvin gir mindre gult og mer blått i bilde. Hva som svarer til det vi ser eller vil oppnå i bilde må hver enkelt avgjøre.

Lykke til med utprøving!

 

Fra knipsing til fotografering

 

Workshop – Grunnleggende bruk av kamera

Når jeg snakker med venner og bekjente om fotografering hører jeg ofte setninger som følgende:

 «Kameraet mitt tar gode bilder i automatikkmodus, men jeg vil så gjerne lære å gjøre innstillingene selv slik at bildene blir slik jeg ønsker det.»
«Jeg kjøpte et godt speilreflekskamera for noen måneder siden, men har ikke lært meg å utnytte de manuelle funksjonene.»
«Dine bilder er så fine. Når jeg tar bilder er de ofte litt kjedelige. Derfor har jeg lyst å lære av deg.»

 

Hvis du har tenkt noe lignende eller bare har lyst å få en kort og praktisk innføring i digital fotografering er dette kurset riktig for deg.

Workshop «Grunnleggende bruk av kamera»

08.08.2015 i Volda, Møre og Romsdal.

Lørdag fra kl.10-17

For mer informasjon se beskrivelsen under fanen “workshop” eller kontakt Antje på telefon 45851487 eller mail antje.meier@volda.frisurf.no

Ett bilde – mange muligheter

Alle disse bilder er forskjellige utsnitt av et bilde som er tatt av demningen til Svartediket i Bergen. Jeg ble fascinert av linjene som ble dannet av vannet som renner ned og bortover. Mose vokser på betongen og ved hjelp av litt fargejusteringer i Lightroom har jeg fått fram et spennende fargespill.

All these photographes are different parts of one picture from a bank in the city of Bergen/Norway. The water is running down in different directions, creating lines and structures. In Lightroom I adjusted the colour of the moss and water.

Originalbilde ser du nedenfor.

The original picture you can see here.

Kan et kamera fange det som øyet mitt ser?

Det er første pinsedag og det regner. Jeg ser ut av vinduet. Det er regndråper som renner ned vinduet og et stykke unna ser jeg en rød låve.  Øyne mine oppfatter hele bilde som skarp.

Men hvordan kan vi forklare det?

Et kamera som på mange områder virker likedan som et øye kan enten fokusere på vinduet eller på huset, ikke på begge objekt samtidig. Bildene nedenfor er eksempel på det.

Fokus på vindu, f.4

Fokus på vindu, f.4

Fokus på huset, f.4

Fokus på huset, f.4

Hva skjer i øyne når vi fokuserer på et objekt?

Vi har en muskel rundt øyelinsen som gjør at linsen forandrer formen.  Når linsen blir tykkere forflyttes brennpunktet, nemlig fokuspunktet, nærmere. Vi ser et nært objekt skarp. Slapper muskelen av blir linsen flatere og fokuspunktet flyttes lenger bort. Vi ser et fjernt objekt skarp. Dette kan skje så fort at vi ikke legger merke til fokusforandringen. Hjernen «syr» sammen de ulike bildene. Det er nesten som i fokusstakking som vi kan gjøre i bildebehandlingsprogram.

Men hvis jeg bevisst fokuserer bare på vinduet ser jeg huset uskarp og det samme omvendt. Prøv gjerne ut. Det er altså akkurat det samme som i kamera, bare at hjernen overstyrer øyets fysiologi.

En annen forklaring for at øye ser et helt skarp bilde kan være at blenderåpningen i øye (pupillestørrelsen) tilpasser seg helt automatisk de ulike lysforholdene. Dermed blir dybdeskarpheten, område vi ser skarp, automatisk tilpasset.

Også i kamera har vi en blenderåpning som tilsvarer pupillen i øye. Pupilleåpningen tilpasser seg lyset. I sterk lys blir pupillen liten og når vi kjører inn i en mørk tunnel åpner pupillene seg. Blenderåpningen i øyet kan vi ikke styre. Det fungerer helt automatisk.

Derimot kan vi gjøre det i kamera, alt etter hvilket lys vi har og hvilken virkning vi vil oppnå.

Følgende bilde er tatt med fokus på vinduet. Med minkende blenderåpning (stigende tall) blir huset mer og mer klart.

Fokus på vindu, f.4

Fokus på vindu, f.4

Fokus på vindu, f.8

Fokus på vindu, f.8

Fokus på vindu, f.20

Fokus på vindu, f.20

Vi ser at vi får mer dybdeskarphet med liten blender og mindre dybdeskarphet med en videre blenderåpning.

Hjernen og øye kompenserer automatisk for ulike lysforhold og det vi retter fokus på. Men det kan ikke kameraet. Det er en maskin som vi må fortelle hva den skal gjøre (om en ikke bruker full automatikk).

Øye og hjernen setter fokus på noe som fenger oss, vi opplever en bestemt stemning og øye lukker ut alt som er uviktig. Kamera derimot tar med alt, også en eventuell stygg bakgrunn.

Men med en grunnleggende kunnskap om kamerateknikk og mye trening får vi til å sette fokus på det som fenger oss og uttrykke stemningen vi opplevde da vi tok bilde.

Min stemning da jeg så ut av vinduet prøver jeg å uttrykke med dette bilde som er et utsnitt av det siste bilde i rekka ovenfor. Det røde huset er skarp nok til å bli erkjent som hus (liten blender). Samtidig er regndråpene på vinduet skarpe (fokus på vindu) og formidler at jeg i hovedsak så regnet som påvirket meg og dagen min.

Det kan være koselig å sitte foran ovn og filosoferer over fotografering, selv på første pinsedag!

 

 

 

 

 

Hvalbein i Mulevika

20150509-0144På den fine rullesteinstranden i Mulevika på Nerlandsøya i Møre og Romsdal ligger et stort hvalbein. Fargen til beinet gjør at det ikke er veldig synlig mellom fjøresteinene.

Men da jeg kom nærmere åpnet det seg et hav av motiver. Først utforsket jeg hvalbeinet fra litt avstand og tok med i bildene miljøet rundt, fjøresteinene, havet og fjellet. Noen motiver så jeg bare da jeg la meg nesten helt ned. Da kom plutselig sola akkurat inn i en liten bue av beinet.

Etter hvert lette jeg etter detaljer og oppdaget mange spennende strukturer, linjer og former, lys og skygge.

Kanskje kommer jeg tilbake en annen dag, med annet lys, annet vær, kanskje til og med en annen årstid. Det kan bli mange spennende variasjoner av samme motivet.

 

 

Fra en søndagstur i fjøra

 

 5e
På Godøya i Møre og Romsdal, Norge

Kamerainnstilling: 1/160, f 9,0, ISO 200, 50 mm

Jeg gikk ned til fjøra for å nyte utsikten mot det åpne havet, bevisst uten kamera. Men inntrykket av de lysegrønne algene rundt steinene, i kombinasjon med det turkisgrønne havet, tente fotolysten. Jeg måtte bare gå tilbake til bilen og hente kameraet.

De grønne fargene markerer sterk formene til steinene. Kontrasten mellom den relativ stille dammen og havet med sin urolige overflate er bare en av flere. Også fargene til steinene i vannet og den turkisgrønne fargen til det åpne havet står i sterk kontrast. Øyne vandrer fra den lille steinen nede i venstre hjørne på en diagonal mot en åpning til det store havet i høyre øvre hjørne.

Tankene går fra en følelse av beskyttelse inne i dammen til havets uendelighet. Dette gir rom for å la tankene flyge.