Da jeg var sju år – Noen tanker om et bilde

I dag kom jeg over negativet til et bilde som jeg alltid husket godt. Alt var arkivert med årstall. Jeg ble overrasket at jeg bare var sju år da jeg hadde tatt dette bilde. Jeg var på denne stranden, sammen med familien min. Dukkehodet vekte oppmerksomheten og jeg tok dette bilde. Men det var ikke bare slike bilde jeg tok. Neste bildene i albumet er et bilde av faren min med “avkutta” hodet og min søster som øver seg på å stå på hendene.

Tatt med 7 årSer jeg på bilde i dag så ser jeg lignende former på steinene og dukkehodet, men kontrasten mellom naturen og den menneskeskapte gjenstanden er likevel stor. Mens steinene blir finere og finere gjennom årene, går menneskeskapte gjenstander i stykke og blir styggere og styggere. Kanskje det var denne kontrasten som vekte oppmerksomheten denne gangen da dukkene hørte til min verden.

 

 

 

Bildene jeg tar i dag har egentlig mye av det jeg finner i dette bilde. Og jeg fortsatt elsker å rusle i fjøra og finner motiver, enten naturlige eller “søppel” som kan fortelle mye.

Noen av dagens fjørebilder:

Spørs om vi ikke forandrer så mye av vårt indre gjennom mange år i livet. Kommer vi tilbake til det vi likte i barndommen? Tenk hvor viktig det kan være å gi ungene våre, barnebarna eller våre elevene på skolen gode opplevelser og erfaringer mens de er ganske små. Kanskje de vil huske og bli preget av en liten opplevelse som vi voksne fort har glemt.

Leave a Reply

Basic HTML is allowed. Your email address will not be published. Subscribe to this comment feed via RSS