Fotografi – Speil av virkeligheten?

Franz Marc Blaues Pferd

Franz Marc – Blue Horse

Fotografi er kommet for å dokumentere virkeligheten. Før det fantes fotoapparat var det bildekunstnere som malte og tegnet virkeligheten. Oppdragene var alt fra å male portrettbilde av familie, av viktige personer fra det offentlige livet til å male bilde fra begivenheter som pest eller krig. Men det fantes også maler som stilte opp lerretten sin midt i naturen. De valgte et utsnitt, for eksempel et fjell, og malte det slik de så det eller slik de ønsket selv. Her begynner det å bli interessant. Malerne kunne «manipulere» virkeligheten slik de ønsket det, sette inn personer eller ta vekk forstyrrende element og forandre farger og former. I begynnelsen skapte det store irritasjoner. Å se for eksempel blåe hester i et landskap abstrahert til geometriske former var uvandt og ikke akseptert. Flere kunstnere som likte å finne nye uttrykksformer samlet seg blant annet i gruppen «Der Blaue Reiter» (1911) og utviklet stilen sin. I dag henger bildene i mange stuer og museum over hele verden.

På samme måten kan en jobbe med fotografi, både ved å bruke photoshop eller et lignende program og ved å bruke kamera kreativt. Men manipulasjon av fotografier er ikke akseptert på lik linje med bildekunsten. I media og i fotokonkurranser er det et krav at bildene ikke er manipulerte. Fotografier skal gjenspeile virkeligheten. Gjør de det?

Eksempel fra to sjangere:

Fotodokumentar dokumenterer det offentlige liv, politiske hendelser, tilstander i samfunnet eller dokumentere livet til en person. Kravet er at det skal vise virkeligheten slik den der. Fotografen skal ikke manipulere bilde, sette inn eller ta vekk personer og gjenstander. Men fotografen er et individ med sin egen bakgrunn og sine egne tanker. Det er fotografen som velger utsnitt, perspektiv og lysforhold og kan i tillegg endre kontrast og fargeintensitet for å understreke virkningen av bilde.

Ingen ser virkeligheten helt likt. Alle som fotograferer har opplevd at ulike personer kan ta veldig ulike bilde i en og samme situasjon. For eksempel når du går på en tur sammen med en venn og kommer hjem med vidt forskjellige bilde.

Fotokunst: Med kameraet kan du tilsynelatende gjengi virkeligheten, f.eks. et landskap, ganske nøyaktig og gjenkjennbart. Men du kan også gjøre som impresjonistene, ekspresjonistene og surrealistene og forandrer virkeligheten for å skape et kunstnerisk uttrykk du ønsker. I fotokunst må det være lov å skape et bilde med stemninger, lysskiftninger, farger og former du ønsker å få frem.

Slik som surrealistmalerne Salvor Dali eller Rene Margrite kan vi sette sammen objekt som i utgangspunkt ikke har noe med hverandre å gjøre. I dag kan vi bruke photoshop og lignende program eller bare kamera til å forandre et bilde slik som vi vil at det skal være.

Da man jobbet i mørkerommet var det en nesten ekstatisk følelse å bruke hendene til å forandre på bilde i kopieringsprosessen. Anselm Adams var en mester i å manipulere fotografiene sine i mørkerommet. Men han brukte også alle kameras muligheter for å skape det bilde han så for seg.

Dagens digitale kameraer har utallige muligheter. Det er lett å ta gode bilde og med litt lesing og øvelse kan vi finne ut hvordan vi kan ta enda bedre bilde. Men hva hvis vi bryter reglene? Om vi bevisst rister på kamera og tar uskarpe bilde for å få fram et uttrykk vi ønsker eller en stemning vi har opplevd, er det da feil eller aksepteres det som fotokunst?

Kan kanskje den digitale fotoverden gi flere av oss muligheten og friheten til å skape bilde som kommuniserer på et emosjonelt nivå, slik som impresjonistene og ekspresjonistene gjorde?

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Basic HTML is allowed. Your email address will not be published. Subscribe to this comment feed via RSS